Legemiddelform

Humulin®NPH injeksjonsvæske (insulin human (isophan)), suspensjon 100 IE/ml (hvit); humant insulin med relativt raskt innsettende effekt og middels lang varighet. Finnes som forhåndsfylt injeksjonspenn 5 x 3 ml, sylinderampulle 5 x 3 ml samt injeksjonsflaske 10 ml.


Indikasjoner

For behandling av pasienter med diabetes mellitus som krever insulin for å opprettholde glukosehomeostasen. For initial kontroll av diabetes mellitus og diabetes mellitus under graviditet.


Kontraindikasjoner

Overfølsomhet mot Humulin eller noen av de inngående hjelpestoffene, med mindre de gis til pasienter som gjennomgår desensibilisering.
Med unntak av Humulin Regular må aldri Humulin-preparater gis intravenøst.


Dosering

Doseringen er individuell og bestemmes av legen.
Humulin NPH bør administreres subkutant, men kan også gis intramuskulært. Dette anbefales imidlertid ikke. Humulin NPH må ikke gis intravenøst.
Subkutan administrering skal skje i overarm, lår, skinker eller buk. Injeksjonsstedet skal varieres slik at samme injeksjonssted ikke brukes mer enn ca. én gang i måneden.
Det bør utvises varsomhet for å unngå injeksjon i blodkar. Injeksjonsstedet skal ikke masseres. Pasientene skal læres opp i å bruke riktig injeksjonsteknikk.
Humulin NPH kan brukes sammen med Humulin Regular (se avsnittet Instruksjoner for bruk og håndtering – Blanding av insuliner).

Instruksjoner for bruk og håndtering av Humulin NPH Pen

Humulin NPH-Pen er en injeksjonsvæske, suspensjon i en forhåndsfylt injeksjonspenn for engangsbruk som inneholder en 3 ml sylinderampulle. Humulin NPH-Pen administrerer opp til 60 enheter per dose. Doseinnstillingen økes trinnvis med én enhet per trinn.

Klargjøring av forhåndsfylt insulinpenn

Forhåndsfylte injeksjonspenner som inneholder Humulin NPH, skal rulles fram og tilbake mellom håndflatene ti ganger og snus 180 grader ti ganger rett før bruk, slik at insulinsuspensjonen blandes ordentlig og blir jevnt grumset eller melkeaktig. Hvis ikke innholdet i ampullen får det rette utseendet, gjentas prosedyren til det oppstår en jevn blanding. Ampullen inneholder en liten glassperle for å gjøre blandingen lettere. Ikke rist kraftig, for da kan det danne seg skum som kan påvirke doseringsnøyaktigheten.
Sylinderampullene må kontrolleres ofte og må ikke brukes hvis de inneholder klumper, eller dersom faste, hvite partiklar fester seg på bunnen eller veggene av ampullen og gir et mattert utseende.
Sylinderampullene er ikke utformet slik at andre insuliner kan blandes i dem, eller for å kunne etterfylles.
Følg bruksanvisningen for Humulin NPH-Pen nøye.
Fest alltid en kanyle før du kontrollerer insulinstrømmen, stiller inn dosen og setter injeksjonen. Insulinstrømmen må kontrolleres før hver injeksjon, ellers kan dosen bli gal.

Instruksjoner for bruk og håndtering av sylinderampulle

Injeksjonsvæske, suspensjon i 3 ml sylinderampulle skal brukes i en CE-merket injeksjonspenn i henhold til anbefalinger i informasjonen som fås fra penneprodusenten.

Klargjøring av sylinderampulle

Sylinderampuller som inneholder Humulin NPH, skal rulles fram og tilbake mellom håndflatene ti ganger og snus 180 grader ti ganger rett før bruk, slik at insulinsuspensjonen blandes ordentlig og blir jevnt grumset eller melkeaktig. Sylinderampullen inneholder en liten glassperle for å gjøre blandingen lettere. Hvis ikke innholdet i sylinderampullen får det rette utseendet, gjentas prosedyren til det oppstår en jevn blanding. Ikke rist kraftig, for da kan det danne seg skum som kan påvirke doseringsnøyaktigheten.
Sylinderampullene må kontrolleres ofte og må ikke brukes hvis de inneholder klumper, eller dersom faste, hvite partiklar fester seg på bunnen eller veggene av ampullen og gir et mattert utseende.
Sylinderampullene er ikke utformet slik at andre insuliner kan blandes i dem, eller for å kunne etterfylles.
Alternativt kan det brukes egne sprøyter eller sylinderampuller med Humulin Regular og Humulin NPH for å gi riktig mengde av den respektive blandingen.
Følg alltid produsentens instruksjoner for hver enkelt penn for hvordan man setter inn ampullen, fester kanylen og setter injeksjonen.

Instruksjoner for bruk og håndtering av injeksjonsflaske

Injeksjonsvæske, suspensjon i 10 ml injeksjonsflaske skal brukes sammen med egnet injeksjonssprøyte (gradert for styrken 100 IE/ml).

Klargjøring av injeksjonsflaske

Injeksjonsflasker som inneholder Humulin NPH, skal rulles mellom håndflatene flere ganger før de brukes, slik at insulinsuspensjonen blandes ordentlig og blir jevnt grumset eller melkeaktig. Hvis ikke innholdet i injeksjonsflasken får det rette utseendet, gjentas prosedyren til det oppstår en jevn blanding. Ikke rist kraftig, for da kan det danne seg skum som kan påvirke doseringsnøyaktigheten.
Injeksjonsflaskene må kontrolleres ofte og må ikke brukes hvis de inneholder klumper, eller dersom faste, hvite partikler fester seg på bunnen eller vegene av flasken og gir et mattert utseende.

Blanding av insuliner

Det hurtigvirkende insulinet må trekkes først opp i sprøyten for å unngå kontaminering av injeksjonsflasken med det langtidsvirkende insulinet. Injeksjonen bør settes rett etter blanding. Følg en fast rutine hvis injeksjonen ikke settes med en gang. Alternativt kan det brukes egne sprøyter eller sylinderampuller med Humulin Regular og Humulin NPH for å gi riktig mengde av den respektive blandingen.
Legen/sykepleieren veileder pasienten i hvordan sprøyten skal klargjøres. Bruk en sprøyte for styrken 100 IE/ml.

Injeksjon

Det er viktig å injisere korrekt dose ifølge legens/sykepleierens anbefalinger.
Injeksjonsstedet må varieres slik at ikke samme sted brukes mer enn ca. én gang i måneden.
Hver forpakning inneholder et pakningsvedlegg med instruksjoner for hvordan insulinet skal injiseres.


Advarsler og forsiktighet

Bytte av insulin må skje med forsiktighet og bare under kontroll av lege. Endringer av styrke, produsent, type (Regular, NPH, Mix), opphav (animalt, humant, humananalogt) og/eller produksjonsmetode (rDNA-teknikk eller animal kilde) kan kreve dosejustering.
Det kan bli nødvendig å justere insulindosen ved overgang fra insuliner med animalt opphav til humant insulin. Endringen i insulinbehov kan vise seg allerede ved den første dosen eller først etter flere uker eller måneder.
Noen pasienter som har fått hypoglykemi etter å ha gått over til humant insulin, har rapportert at de tidlige varselsymptomene på hypoglykemi var mindre uttalte eller annerledes enn det de hadde erfart med insulin med animalt opphav. Pasienter som har fått betydelig forbedrede blodsukkernivåer, f.eks. gjennom intensivert insulinbehandling, gjøres oppmerksomme på at de tidlige symptomene på hypoglykemi kan bli mindre uttalte eller annerledes. De tidlige symptomene på hypoglykemi kan også bli mindre uttalte dersom man har hatt diabetes over lang tid, ved diabetogen nervesykdom eller ved behandling med for eksempel betablokkere. Hypoglykemi eller hyperglykemi som ikke behandles, kan føre til bevisstløshet, koma eller dødsfall.
Gal dose eller avbrutt behandling kan, særlig for insulinavhengige diabetikere, føre til hyperglykemi eller diabetesketoacidose – en tilstand som kan medføre dødsfall.
Behandling med humant insulin kan føre til at det danner seg antistoffer, men titrene av disse er lavere enn de mot renset, animalt insulin.
Signifikant endret insulinbehov kan forekomme ved sykdommer i binyrene, hypofysen eller skjoldbruskkjertelen og ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon.
Ved sykdom eller emosjonelle forstyrrelser kan det bli nødvendig å øke insulindosen.
Å justere dosen kan også bli aktuelt ved endret nivå av fysisk anstrengelse eller endret kosthold.


Interaksjoner

Det er kjent at enkelte legemidler interagerer med glukosemetabolismen. Legen bør ta dette i betraktning og spørre pasienten om samtidig inntak av andre legemidler.
Insulinbehovet kan øke ved samtidig inntak av legemidler som har en blodsukkerøkende effekt, for eksempel glukokortikoider, tyroideahomoner, veksthormoner, danazol og beta2-sympatomimetika (for eksempel ritodrin, salbutamol og terbutalin) og tiazider.
Insulinbehovet kan gå ned ved samtidig inntak av andre legemidler som har en blodsukkersenkende effekt, f.eks. perorale diabetesmidler, salicylater (f.eks. acetylsalicylsyre), enkelte antidepressive midler (monoaminoksidasehemmere), enkelte ACE-hemmere (kaptopril, enalapril), ikke-selektive betareseptorblokkere og ved inntak av alkohol.
Somatostatinanaloger (oktreotid, lanreotid) kan både redusere og øke insulinbehovet.


Graviditet

Kategori A
Det er viktig å opprettholde god kontroll hos insulinbehandlede pasienter (insulinavhengige eller pasienter med graviditetsdiabetes) under graviditeten. Insulinbehovet avtar vanligvis i første trimester og øker i andre og tredje trimester. Pasienter med diabetes skal informeres om at de må rådføre seg med legen sin dersom de er gravide eller planlegger graviditet.
Under graviditet er det nødvendig å holde nøyaktig kontroll med glukose og allmenntilstand.


Amming

Gruppe IVa
Hos pasienter som ammer, kan det være behov for å justere insulindosen og/eller kostholdet.


Trafikk

Pasientens konsentrasjons- og reaksjonsevne kan bli nedsatt ved hypoglykemi. Dette kan utgjøre en risiko i situasjoner der denne evnen er spesielt viktig (f.eks. ved bilkjøring og håndtering av maskiner).

Pasienter skal rådes til å prøve å unngå hypoglykemi ved bilkjøring. Dette gjelder særlig pasienter som ofte rammes av hypoglykemi eller har problemer med å kjenne igjen de tidlige varselsignalene på hypoglykemi. I slike tilfeller bør man vurdere om bilkjøring er tilrådelig.


Bivirkninger

Hypoglykemi er den vanligste bivirkningen en diabetespasient kan få ved insulinbehandling. Alvorlig hypoglykemi kan føre til bevisstløshet og i sjeldne tilfeller være fatalt. Det angis ikke noen spesifikk frekvens for hypoglykemi, ettersom hypoglykemi er en konsekvens av både insulindosen og andre faktorer, som kosthold og mosjon.

Lokal allergi er vanlig (1/100 til <1/10). Rødhet, hevelse og kløe kan opptre på injeksjonsstedet. Dette forsvinner vanligvis i løpet av noen dager eller uker. I enkelte tilfeller kan disse symptomene skyldes andre faktorer enn insulinbehandlingen, f.eks. hudrensemidler eller dårlig injeksjonsteknikk.

Systemisk allergi er svært sjelden (<1/10 000), men kan i alvorlige tilfeller være livstruende. Tilstanden er kjennetegnet av utslett over hele kroppen, åndenød, pipende pust, blodtrykksfall, rask puls eller svette. Alvorlig allergi mot Humulin er svært uvanlig og krever umiddelbar behandling. Det kan bli nødvendig å bytte insulin eller gjennomføre desensibilisering.
Lipodystrofi på injeksjonsstedet er mindre vanlig (1/1000 til <1/100).


Overdosering

Glukosekonsentrasjonen i serum er et resultat av komplekse interaksjoner mellom insulin- og glukosenivåene og andre stoffskifteprosesser. Det finnes derfor ingen spesifikk overdose for insulin. For mye insulin i forhold til matinntak og energiforbruk kan forårsake hypoglykemi.

Symptomene ved hypoglykemi er sløvhet, forvirring, hjerteklapp, hodepine, svette og brekninger.

Milde hypoglykemiske reaksjoner behandles med oral tilførsel av glukose eller sukkerholdige næringsmidler.

Moderat alvorlige anfall av hypoglykemi kan behandles med intramuskulær eller subkutan injeksjon av glukagon, fulgt av oral tilførsel av karbohydrater når pasientens tilstand er tilstrekkelig forbedret. Pasienter som ikke responderer på glukagoninjeksjon, skal gis glukoseoppløsning intravenøst.
Hvis pasienten er dypt bevisstløs, skal glukagon gis intramuskulært eller subkutant. Dersom det ikke finnes noe glukagon tilgjengelig, eller dersom pasienten ikke responderer på glukagonbehandlingen, skal glukoseoppløsning gis intravenøst. Når pasienten er ved bevissthet igjen, er det viktig at vedkommende inntar føde så snart som mulig.
Det kan være nødvendig med fortsatt inntak av karbohydrater og observasjon, ettersom hypoglykemi kan komme tilbake etter at pasienten har kommet seg.


Farmakodynamikk

Insulin virker ved å regulere glukosemetabolismen. Dessuten har insulin anabol og antikatabol virkning på ulike typer vev. I muskelvev oppstår en økning av glykogen, fettsyrer, glyserol, proteinsyntese og aminosyreopptak, mens glykogenolyse, glykoneogenese, ketogenese, lipolyse, proteinkatabolisme og aminosyreproduksjon avtar.
Den typiske tid–effekt-kurven (innvirkning på glukosemetabolismen) etter subkutan injeksjon illustreres av den fete linjen under. Det skraverte området viser forskjeller i insulinaktivitet som en pasient kan erfare med hensyn til tid og/eller intensitet. Individuelle forskjeller skyldes faktorer som dosestørrelse, injeksjonssted, kroppstemperatur og pasientens fysiske aktivitet.

Humulin NPH
Blodsukkersenkende effekt


Farmakokinetikk

Insulins farmakokinetikk gjenspeiler ikke dets metabolske effekt. Innvirkning på glukosemetabolismen er en klinisk mer relevant måte å studere farmakokinetikken på (se over).


Prekliniske opplysninger

Humulin er humant insulin produsert med rekombinant teknikk. Det er ikke rapportert om noen alvorlige toksiske effekter i subkroniske toksisitetsstudier. Humant insulin viste ingen mutagen effekt i in-vitro og in-vivo genotoksisitetstester.


Innhold

Aktivt stoff: 1 ml inneholder 100 IE/ml humant insulin (produsert i E.coli med rekombinant DNA-teknologi).
En injeksjonsflaske inneholder 10 ml, noe som tilsvarer 1000 IE isofant insulin.
En sylinderampulle inneholder 3 ml, noe som tilsvarer 300 IE isofant insulin.
Humulin NPH er en suspensjon av isofant insulin.
Hjelpestoffer: m-kresol, glyserol, fenol, protaminsulfat, dinatriumfosfat, vannfritt, sinkoksid, vann for injeksjonsvæsker. Saltsyre og/eller natriumhydroksid kan være tilsatt for å justere pH.


Blandbarhet

Humulin-preparat må ikke blandes med insulin som er produsert av andre produsenter eller er av animalt opphav.


Miljøpåvirkning

Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider vurderes ikke å medføre noen miljøpåvirkning.


Håndtering, holdbarhet og oppbevaring

Kanyler skal ikke gjenbrukes og skal kastes på en sikker måte. Ikke del kanyler og penner med andre. Injeksjonsflaskene/sylinderampullene kan brukes til de er tomme og skal deretter kastes i henhold til lokale anbefalinger. Ubrukte legemidler og avfall skal håndteres ifølge gjeldende forskrifter.

Holdbarhet: 2 år
Injeksjonsflasken/sylinderampullen som brukes for øyeblikket, skal oppbevares ved maksimum 30 ºC og brukes i løpet av 28 dager.
Oppbevares i kjøleskap (2 ºC–8 ºC). Må ikke fryses. Oppbevares beskyttet mot ekstrem varme og direkte sollys. Oppbevares i ytterkartongen.


Läs mer på www.Felleskatalogen.no